Æ kan bake

Ja, eller så ønsker jeg i hvert fall å tro det. Nå var vel ikke dette akkurat noen avansert form for baking, men disse posene lager jo faktisk ikke seg selv.

grisetidlig en lørdag morgen

Jeg klarte kunststykket å våkne klokka 02:30, og fikk faktisk ikke sove igjen. Det har sikkert noe med at jeg er skiftarbeider og har hatt nattmodusen inne i et par uker nå. Skal love dere at det sliter på kroppen både fysisk og psykisk, men det er stort sett bare til å bite tenna sammen så får man dagene til å gå. Og man er jo også vant til at minstemann våkner altfor tidlig. Han skjønner jo ikke klokka, så om det er 4 eller 5 på nattan spiller liksom ingen rolle for han. Og som vanlig, kan jeg vel si, han våknet klokka 5 – prikk.

Så etter å ha underholdt Petter et par timer så tenkte jeg at det var like så greit å starte med dagens gjøremål. Egentlig så skulle Tina stå for bakingen til fellesbursdagen med Sagas bestevenninne, Lily, men siden jeg var våken så kunne jeg jo bare klemme til.

Jeg står å måler opp ingredienser til bollene

Fikk god hjelp

Etter hvert så fikk jeg også god hjelp av Saga selv, for ho er jo heller ikke den som sover lenge. Det spiller liksom ingen rolle når ho sovner eller om det er helg. Ho også er oppe tidlig uansett, så her i huset er man garantert å ikke få sovet lenge.

Jeg får hjelp av Saga til å bake boller

vellykket bakst

Etter å ha prøvesmakt deigen litt, både søster og bror, så kan vi også slå fast at sluttresultatet falt i smak. De fikk en bolle på deling etter steking og den gikk mer eller mindre ned på høykant. Det er godt å se at resultatet ble godkjent blant de som skulle spise bollene, og en annen fordel med å bake er at det luktet nybakte boller i hele huset. Det er vel ikke mye som slår den lukta?

Legg gjerne igjen en kommentar